Sia dette e en blogg om mej og ting rundt mej, så må ej vel fortelle litt om mej og min historie. Koffor ej e der ej e akkurat no i livet. Ej e en ganske åpen person så hekje nokke problem og fortelle personlige og intime ting om mej sjølv. Funne ut at det å være åpen he fått mej gjennom det meste, men det tok si tid før ej begynte å være åpen å da balla berre problema på sej.
Men ej e då 27 år og bor i tomrefjorden og he no funne drømmemannen <3 He det utrolig godt no, men ting he ikke alltid vore slik. Ej he opplevd masse og ting starta i tidelig barndom med mye flytting og en del problema i hjemmet. En far som ikke var der for oss gjorde at ej vart sint, missunelig på andre barn som hadde pappaen sin. Itillegg ha mamma et litt vilt liv med litt alkohol så vi fikk sett og opplevd mye. Ting et barn ikke skal oppleve, men den dag i dag så klaga ej ikke, for det he jo danna mej som den person ej he vorte:) Når ej va 11 år begynte ej å utvikle spiseforstyrrelse i form av bulimi, den gang da så var ej ikke noe overvektig, men hadde fått det for meg at ej va overvektig og som overvektig betydde ej mindre. Dette dannet meg som person og gjorde at hele ungdomskulen så lukket ej meg og ville ikke la folk komme inn på meg, og i tillegg var det ennå en del alkohol i hjemmet, som ikke gjorde ting bedre. Men åra gikk og bulimien vart berre værre. Var ikke før ej flytta på aukra at ei venninde sa til mej at ej hadde problem og trengte hjelp. Denne hjelpen ville ej ikke ha, men skjønte virkelig at det hadde gått for langt. Da var ej 19 år og hadde hatt bulimi i 8 år.
Men redninga mi vart alså min drømmemann <3 I alder av 24 år møtte ej Stian. Da var ej veldig sjuk og hadde på en måte gitt opp at livet kunne være noe godt og at ej kunne finne kjærligheten. Men så feil kunne ej ta :) Stian fikk mej på andre tanker og når vi fikk oss hund så ha ej det så godt me mej sjølv at ej ville bli frisk. og Mars 2009 var siste gang ej spydde. Etter over 12 år med bulimi har ej no vore frisk i over 3 år :) E stolt av mej sjølv og gla ej e ute av det helvette. Etter ej traff stian begynte ej å sei at " det e ei meining med alt" og at "alt ordna sej". Grunnen til ej sei det og virkelig leve livet etter dette, e fordi ha ej ikke opplevd det ej he opplev og gått gjennom det ej he gått gjennom så ha ej ikke vore den ej e i dag og trur heller ikke ej ha hatt stian og alle dei gode folke ej he rundt mej no:) ha sikkert hatt noen andre, men gla i livet ej he no.
Hørest vel dumt ut og være så posetiv og glad i livet som ej e no, men slik e no det berre. Alt ordna sej når man he gode venner og familie og verdens beste ektemann <3 Og den dagen vi fikk vite at vi ikke kunne få barn på egenhånd, så sa ej at det e ei meining med det og at det vil ordne sej. Trur berre at ej og stian vil bli bedre foreldre no fordi me må jobbe ekstra for å oppnå det. Så klart det e no surt at me ikke kan gjer det sjølv, men slik e no berre livet. Vi må ta i mot livet med åpne armer og jobbe med det som dukker opp. det e slik man skal leve <3
Min beste dag hittil i livet e når ej gifta mej med Stian. Tenk at ej skulle få drømmemannen og at ej sku få en så perfekt dag. Ilag med venner og familie (100 gjester) så gifta vi oss 11.11.11 <3 Å gifte sej e noe som e beste følelsen av alt. Trur det å bli foreldre vil slå den dagen, men for no så leve ej lenge på den dagen ja :)
Mai i år fikk ej lov å få mej ei lita chihuhaua jente som vi he kalla Lilly Chanel. Ho e oppkalt etter en av mine beste venner Lill som betyr veldig masse for mej, og ho e såklart gudmor til jenta vår <3
Anna info:
Jobb: vikar i barnehage
Bor: Vik i tomrefjord
Interesse: venner, familie, trening og interiør
Ja dette var litt om mej og håpe dokker vart litt bedre kjendt me mej:)
Husk alt he ei meining og alt årdna sej <3 lev livet når man kan <3
mvh Anita <3
Ja dette var litt
