Sete mye å tenke fortida, grue mej slik til å reise til Trondheim og starte prøverørsbehandlinga. Vil ej klare det fysisk og psykisk. He no en del kilo for masse og ha håpa og gått ned noen kilo før me starta me hormonkura og slikt. Men man må vel berre hive sej inni det.
Vi he snakka mye om kor mange forsøk osv vi vil ha. Og etter 3 forsøk så vil vi gi oss. Kan hende me endra meining når me he starta, men ej veit ikke om ej vil meir en det. Kanskje meininga e at ej å Stian skal være uten barn og oppleve andre ting, og evt hjelpe andre barn. Ej trur det e ei meining her i livet me alt, og man må lese tegna som blir vist. Så vi fe no berre sjå.
Ellers så tenke ej på jobb, venna og alt Anna fortida. Ej e so heldige som he mange venna som stille opp og som ej stille opp gledelig for når som helst. Ingen e her på Vestnes, så he dager der ej synst det å bo her kan være tungt, men so da fer ej berre til systa som bor berre 3 min unna;) men avstand skal igrunn ikke ha så mye å si, men det sette no litt en stopper for daglige besøk eller det å finne på ting spontant, og det gjer at ting på planlegges veldig.
Men no he ej planlagt og ha me mej mine nærmaste venna, Ingrid og henni opp te Trondheim og feire 28 års dagen min ilag me lill <3 det gler ej mej fole mykje te og så gla ej he så gode venna som stille opp og blir me å feire mej:))) blir kjekt det;))
Ellers så går alt bra, men venta no på brevet frå Trondheim då!!! No he det gått 4 mnd å ingen brev eller noe, så kjenne ej he lyst og ringe å høre. Sia ej venta på brevet og e spent på Ka noen av mine prøver vil sei så går humøret opp og ned! Men slik e det no.
Vel det va vel noe av det som surra i haudet mitt. Ha en fin søndag folkens;)
